PROGRAMDIKT 2015

Må jeg få presentere Høstpunkts program 2015:

Sorte, syngende, supersoniske, sammen i gatene, radiobølger gjennom alt, two girls, one Europe, mange burde eie skam, kjøpe det av dem som vandrer, det er ingen skam å snu, men det er alltid håp i hælvete, det er ingen garanti for at suppen vil smake dagen derpå, sirkuset i biter på gulvet, funnet opptak på skjermen for de som har tapt seg selv, vi er her, unge og blåtriste, men ordentlige Folque, med gode grep rundt stikkene, diverse stødige og nyanserte trykk på strengene, ukulele-ekko fra en hårete armhule, folksom tallerken til frokost, og alt smaker av spilleglede, mens heksen og prinsessen, og paradokser og menneskets tilsynelatende suverenitet titter ned fra veggen, i hjørnet sitter noen og loker, det er vanskelig å stå oppreist med flere bibliotek i hodet, 33 1/3 omdreininger per minutt, la nålen skrape og spre kunstfiberstøv i rommet, la det stimulere gledessenteret, depresjon kan skade hjernen, la det dø, falle og fylle sprekkene, kle av deg, krøll deg sammen, brett deg ut, les kartet, fra skognymfe til papir til skognymfe igjen, en poetisk tilfriskningsprosess, la rytmen befale, la bildene flimre, la skogen bite seg fast, smittebærere, hvem skal utdanne hvem, er du gammel nok til velge og eller lytte, til å drikke av livets vann, og sånn, kvintessens i bunnen av en kaffekopp, tar tid å like kaffe, hvis da den ikke fylles med en god dose morsmjølk, sannheten er at du er den du er, men et sted må det da stå noen ord om deg, ord som blir, ord som du aldri vil se, hvor langt må man reise innover før skriket når ut, hvor langt innover, helt til de ytre planetene(?), når en sang er så god at jeg får lyst å knulle den, får jeg ikke lyst å eie noe som helst, bortsett fra øyeblikket jeg deler med deg, velkommen til paradis, måtte det skje, la grasset gro inn i vår byverden, by verden opp til dans, soldater uten støvler, det er troll i øverste etasje, spøkelser i byen, jeg håper det går bra, lukk øynene, om du ikke har gjort det allerede, la oss be

Kjære Høst, du som er ekvinoktium, la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la ditt punkt skje på jorden som i himmelen, gi oss i år våre årlige kulturopplevelser, ikke nødvendigvis tilgi vår skyld, som vi ikke alltid tilgir dem som er full av skit, iallfall ikke øyeblikkelig, men til slutt, led oss inn i fristelse, la oss utforske det onde, og gleden, for riket er vårt, og makten og æren, i evighet, Amen

Read More